Ny komite TC 120 - Elektrisk energilagring

Balansering av forbruk og produksjon er en av de store utfordringene i det europeiske og internasjonale energimarkedet. Bildet blir ytterlig komplisert når vi får prosumenter inn på markedet.

Prosument er en kombinasjon av produsent og konsument. Til tider av døgnet leverer prosumentene energi, i andre deler av døgnet konsumerer de. Innslaget av sistnevnte gruppe er foreløpig marginalt her i landet, men det kan raskt endre seg. Det har man tydelig sett i det tyske energimarkedet. Fallende investeringskostnader, store statlige stimuleringspakker og garanterte minstepriser har ført til massiv økning i antall prosumenter innen sol- og vindenergi i løpet av få år.

Selv om vi har god kapasitet til lagring av energi i norske vannmagasiner, tyder mye på at lokal lagring av energi kan være et godt alternativ for døgnvariasjoner. På den måte kan man spare investeringskostnader ved at man får en jevnere effektflyt i overføringsnettet gjennom døgnet. Når man har maksimalt forbruk kan deler av effekten hentes lokalt.

Teknologi
Lokal lagring av energi kan realiseres med mange forskjellige teknologier. Eksempelvis er det installert Litium-ion batterianlegg på inntil 12 MW i USA. Såkalte DLC-system (Double layer capasitors) og ulike elektrokjemiske prosesser trekkes også frem som interessant teknologi for energilagring. Som fremtidig «high-tech» nevnes såkalte SMES-systemer (Superconducting Magnetic Energy Storage) som lovende teknologi. Det snakkes imidlertid fortsatt om «low-tech» alternativer som komprimert luft og høyhastighets svinghjul. Til sist skal vi ikke glemme små lokale pumpekraftverk, som fortsatt nevnes som interessante i deler av verden.

Overføringsnett som dimensjoneres med hensyn til kortvarige effekttopper blir kostbare, og enda mer krevende vil det bli når det skal installeres ladestasjoner for elbiler over det ganske land. Ved hurtigladning kjøres det effekter på opptil 50 KVA til en elbil alene. Høyere effekter forventes i fremtiden. En middels stor ladestasjon for elbil vil trolig måtte ha kapasitet på 5-10 elbiler. Da er det bare å hente frem kalkulatoren, så ser man at dette byr på utfordringer.

Trenden i kort perspektiv synes å gå retning av å bruke store batteribanker. Batteriteknologien har utviklet seg meget raskt, med stadig økning i energitetthet. Mer energi kan følgelig lagres på mindre volum og med mindre tap. Trender er imidlertid noe som kan skifte raskt, så her gjelder det å følge med.

Kortreist energi
Dersom utviklingen følger trenden på kontinentet, vil vi få et langt større innslag av prosumenter. Selv om Norge til tider har kraftoverskudd og lave energipriser gjør nettleiedelen et stadig større innhugg i folks lommebok. Mange betaler en snittpris på 40-50 øre/kWh for transporten alene, andre mer. I tillegg kommer de sterkt varierende energiprisene. Da er vi ikke så langt unna lønnsomme prosumenter. Sett i forhold til fallende investeringskostnader for sol- og vindkraft, ny og bedre teknologi, vil det i få års perspektiv kunne oppstå god økonomi for slike prosjekter. Kravet om å være en aktiv part i energimarkedet vil være en naturlig konsekvens. Hva gjør vi i så fall med et eventuelt kortvarig kraftoverskudd i solcelle områder?

Scenario 2025
Utbredelse av prosumenter i Norge vil være avhengig av en rekke faktorer. Blant disse vil være rammebetingelsene som prosumentene møter. Erfaringer fra andre land viser at prosumentene har en imponerende evne til å organisere seg og skape politikk av sin nyervervede hobby. Om tilsvarende skulle skje i vårt land må vi være forberedt på raske endringer. Vår kvalifiserte spådom er: Om prosumentene kommer – vil de raskt være mange. 
Det er tvilsomt at prosumentene vil sitte på hvert sitt nes og være prisgitt lokale netteieres engasjement. Evnen til å organisere seg kan skape tilsvarende forretningsmodeller som man ser for rene konsumenter: Bruk av «Moderatorer». Hvis prosumentene tilsvarende organiserer seg, vil de kunne bli en maktfaktor i det norske energimarkedet.

Er netteier forberedt?
Er netteier forberedt når prosumentene banker på døren og krever målesystemer som takler energiflyt begge veier? Hvordan skal man avregne prosumenter som i deler av året kan være netto leverandør av energi? Bør det etableres lokale lagringsløsninger i områder hvor det kan komme stort innslag av prosumenter? Hva med prosumenter som selv etablerer lokale lagringsløsninger? Spørsmålene, utfordringene og mulighetene er mange. En ting er i hvert fall sikkert, at vi før eller siden vil møte disse utfordringene i Norge.

«White paper» fra IEC

IEC har utarbeidet såkalt «White paper» om ESS-system  (Energi Storage Systems). Dette dokumentet gir en god oversikt over utfordringene, teknologi, markedsutsiktene og forventet utvikling på bruk av ESS-teknologi. Videre skisseres hvordan IEC ser for seg at disse nye utfordringene bør møtes.

Ny komite vedtatt
En av oppgavene IEC har identifisert, er behov for å utarbeide standarder for å takle utfordringene. Under generalmøtet i Oslo 1. oktober 2012 besluttet organisasjonen å etablere en ny teknisk komite TC 120 som skal arbeide med ESS-system. I Norge vil NEK etablere en tilsvarende speilkomite NEK 120. Om du synes problemstillingen er spennende og ønsker å møte tilsvarende interesserte personer i en felles komite, oppfordres du til å søke medlemskap.

Les mer om deltakelse i komitearbeid
 

Sist oppdatert: 2012-10-26