Norsk industri bør se mulighetene

Den globale leverandørindustrien innen produksjon og overføring av energi vil nå nye høyder de neste tiår. Basisen for denne utviklingen er et økende energibehov og krav om miljømessig bærekraft.

Miljøvennlig elektrisk energi, produsert på fornybar energi og som kan overføres over store avstander med minimale tap, er en vinner i så måte. Det bør gi gode muligheter for norsk elektroteknisk leverandørindustri.

Sol, vind og bølger 

Når det gjelder produksjon av fornybar elektrisk energi, trekkes solenergi frem som et spesielt satsningsområde. Det er en teknologi som kan benyttes nær sagt overalt på kloden, på tross av de ulike solforholdene. Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har tidligere omtalt den massive satsningen på solkraft i Tyskland. En rekke andre europeiske land har tilsvarende satsinger, men i noe mindre skala. Felles for de fleste prosjektene som har vært realisert, er at det har vært lagt på bordet statlige subsidier som har gjort det lønnsomt for investorene å gjennomføre prosjektene. Flere har uttalt at satsingene kan være en døgnflue og at investeringene vil reduseres ved bortfall av subsidiene. Man skal imidlertid merke seg at de politiske miljøene åpenbart vil noe og da blir det ofte slik på lang sikt. De er villige til å bruke betydelig summer for nå de politiske målene som settes.

Parallelt med de store utbyggingene forskes det intenst på å få til en høyere effektivitet på solcelle-anleggene. Virkningsgraden i dagens anlegg er opp mot 25 %. Dersom man greier å produsere paneler som fanger opp energien i en bredere del av lysspekter, vil anleggene kunne gi betydelig høyere energiproduksjon og dermed bidra til bedre økonomi i prosjektene. I kjølvannet av teknologiutviklingen kan det oppstå lukrative muligheter for leverandører som er i posisjon.

Det er også en tung satsing på vindkraft. Slike prosjekter er imidlertid i større grad avhengig av naturgitte betingelser. Videre er vindparker ofte mer omstridt i lokalmiljøene. De synes på lang avstand, gir lokale støyproblemer og kan forårsake fugledød. Det begrenser naturlig nok utbyggingsmulighetene. Det ligger imidlertid også politisk vilje bak energiproduksjon fra vind. Den økonomiske støtten utbyggerne får og den videre teknologiutviklingen påvirker naturlig nok også investeringsviljen.

Det er naturlig å ta med bølger som en spennende energikilde, sett med norske øyne. Vår langstrakte kyst bør gi muligheter til å utvikle og teste ut ny teknologi innen dette området. Lokale testanlegg kan gi erfaring, bidra til å utvikle teknologien videre og kan åpne markeder rundt om i verden.

Behov for lagring av energi

I kjølevannet av kraftproduksjon fra sol og vind oppstår en utfordring – lagring av energi. NEK har tidligere skrevet en artikkel om dette emnet. Det er ikke gitt at solen skinner eller vinden blåser når man trenger energien. Behov for mellomlagring av energi er dermed relevant. Ofte har dette vært gjort ved å overføre overskuddsenergien til midlertidig lagring, for eksempel i vannkraftanlegg. Det kan imidlertid skape utfordringer ved lokale svakheter i distribusjonsnettet. I slike situasjoner kan det være attraktivt med lokal lagring av energi for å redusere overføringsbehovet. Lokal lagring av energi kan dermed være attraktivt.

Asia går for mega-volt

NEK har tidligere omtalt massive satsingen man har globalt på overføringssystemer for elektrisk energi. I Kina og India finner vi bygget eller under planlegging overføringssystemer opptil 1.200 KV, med kapasitet på over 5.000 MW. Det er neppe realistisk med tilsvarende prosjekter i Norge, i alle fall ikke på kort sikt. Likevel bør norsk industri være på banen i dette

segmentet. Det bør være store muligheter som nisjeleverandør i et slikt segment – basert på vår lange tradisjon med distribuert energiproduksjon og lange overføringslinjer.

I USA og Canada arbeider man primært på overføringssystemer inntil 800 KV. Avgjørende for valg av systemspenning er avstand. Lengre avstand gjør det fordelaktig og økonomisk forsvarlig med et høyere spenningsnivå. I Norge har man besluttet at 420 KV er tilstrekkelig for å dekke vårt behov. På sikt kan man likevel ikke utelukke at det kan bli behov for høyere spenningsnivå i det norske sentralnettet, sier fagsjef Leif Aanensen i NEK

Faktaboks: NEKs komitéer inne omtalt tema

NK 82 Fotovoltaiske energisystemer (solcelleanlegg). Komitéen lager primært produktstandarder for solcelleanlegg.

NK 88 Vindkraftverk (vindmøller). Komitéen arbeider med fremstilling av standarder for vindmøller og tilstøtende teknologi.

NK 114 Marin energi - bølge og tidevannsgeneratorer. Komitéen arbeider med fremstilling av standarder for bølgekraftverk.

NK 120 Elektriske energilagringssystemer. Komitéen ble opprettet i 2012 og arbeider med produktstandarder for elektriske energilagringssystemer.

NK 122 Ultra-høye spenninger. Komitéen arbeider med standarder for produkter og systemer som benyttes på ultra-høyt spenningsnivå – opp til 1.200 KV AC.

Om å være på banen som leverandør

Selv om man kan ha delte meninger om hva som er riktig energipolitikk, er det uansett viktig at norsk industri er på banen som leverandør. Professor og seniorforsker Kjell Sand, SINTEF Energi, fortalte under NEKs Elsikkerhetskonferanse i november 2013 «at 77 milliarder Euro skal benyttes i Europa for å satse på forskning og innovasjon og fornybar energi og annen miljøvennlig teknologi er et av satsingsområdene.» Dette gjelder, som Sand påpeker, i Europa. Dersom man betrakter saken i globalt perspektiv, er beløpet mangedobbelt. Det er derfor viktig å være på banen for å ta del i denne satsningen.

Viktig å ligge i front

Norge bør ha de beste forutsetninger for å kunne ligge i front innen fornybar energi. Vi har lang tradisjon med vannkraft. Denne tradisjonen kan utvides til også å inkludere andre fornybare energikilder. Det er sannsynligvis her veksten vil ligge i det globale markedet i årene som kommer. Det er derfor viktig at det er gode rammevilkår for forskning og utvikling på dette området, fastslår Fagsjef Hans Habbestad hos NEK.

Norsk industri

I NEK er vi opptatt av å bidra til at norsk industri skal være kjent med mulighetene som ligger på det internasjonale markedet. Videre er NEK opptatt av å opplyse om at en viktig forutsetning for å være på arenaene, er tilstrekkelig kunnskap om internasjonale standarder for områder man har produkter innen. Produkter, systemer eller delleveranser som ikke er i samsvar med de relevante standardene, har ingen muligheter på den internasjonale arena. Både nasjonale myndigheter, planleggere og utbyggere er avhengig av et slikt felles referansegrunnlag.

Administrerende direktør Birger Hestnes hos NEK har en tredelt oppfordring til leverandørindustrien:

  • At industrivirksomheter som har internasjonale ambisjoner gjør seg kjent med hvordan standarder er en forutsetning for internasjonal handel.
  • At disse industrivirksomhetene identifiserer hvilke standarder som er relevante for deres produktportefølje.
  • At de vurderer strategisk deltakelse i relevante standardiseringskomitéer – for å øke kunnskapene og forutsetningene for fremstilling av egne produkter – og påvirke rammebetingelsene for disse.

Les mer om deltakelse i standardiseringsarbeid. Interesserte virksomheter kan også kontakte en av NEKs fagsjefer for nærmere informasjon.

Sist oppdatert: 2013-12-26