Begrepet alternative drivstoff brukes om energikilder som helt eller delvis kan erstatte fossile energikilder (bensin og diesel) til transport, og som på den måten bidrar til å redusere utslipp fra transportsektoren.
Dette omfatter blant annet elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff, syntetisk og parafinisk drivstoff, flytende petroleumsgass (LPG) og naturgass (herunder biometan, komprimert naturgass i gassform (CNG) og flytende naturgass (LNG)).
Lovforslag viser til standard
For å gjennomføre EUs direktiv om infrastruktur for distribusjon av alternative drivstoff (2014/94/EU) har Samferdselsdepartementet sendt følgende forslag til lov og forskrift ut på høring.
- Lov om infrastruktur for alternative drivstoff
- Forskrift om krav til tekniske spesifikasjoner m.v. for offentlig godkjent infrastruktur for alternative drivstoffer og instruksjonshåndbøker til kjøretøy
I EU-direktivet om infrastruktur og i forslaget til forskrift henvises det til den europeiske standarden NS-EN 16942 Drivstoff, Identifisering av kjøretøykompabilitet. Grafisk presentasjon for forbrukerinformasjon.
Standarden gir krav og brukerinformasjon om merking av drivstofftyper både i kjøretøy og på fyllestasjoner. Hensikten er at det skal være enkelt for forbrukeren å finne ut hvilke drivstofftyper et kjøretøy kan benytte, og hvilke drivstoff som er tilgjengelig på fyllstasjonen. Standarden definerer merking for bensin, diesel og gassformig drivstoff.
Norske eksperter
Standarden er utviklet i den europeiske standardiseringskomiteen CEN/TC 441 Fuel labelling, der Norge deltar med eksperter.
I januar 2019 ble det satt i gang revisjon av standarden og norske eksperter vil delta også i dette arbeidet.
Den norske standardiseringskomiteen for flytende drivstoff ivaretar norske interesser og bidrar med eksperter til flere internasjonale standardiseringskomiteer.
Les mer om komiteen SN/K 576 og deres arbeid
Hydrogen
I regjeringens forslag til lov og forskrift for alternative brensel er det pekt på noen standarder og tekniske spesifikasjoner fra ISO som skal gi retningslinjer og krav for hydrogenfyllestasjoner og hydrogenkvalitet. Disse henvisningene er de samme som er i EU-direktivet som skal nå implementeres.
Disse standarden er til revisjon og nye versjoner av disse standardene vil bli utviklet i løpet av 1-2 år. Standard Norge følger med på dette revisjonsarbeidet og har mulighet til å gi innspill gjennom standardiseringskomiteen SN/K 182 Hydrogen. Komiteen følger arbeidet i både ISO, som utvikler standarder for utstyr og tekniske løsninger for hydrogen, og CEN, som utvikler standarder for grønne sertifikat og sikkerhet i tuneller, parkeringskjellere og på veier.