NS 11001 Universell utforming av byggverk

NS 11001-1 og NS 11001-2 er viktige verktøy som spesifiserer krav til bygninger, omgivelser, tjenester og produkter i henhold til samfunnets behov og ønsker.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller krav til universell utforming for å sikre likestilt deltakelse for alle norske borgere i samfunnet. Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjon i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting.

NS 11001-1 og NS 11001-2 inneholder konkrete krav og anbefalinger. Titlene på standardene signaliserer at de omtaler løsninger i bygninger, men de berører også løsninger fra parkering/atkomstvei til bygning. En egen standard for universell utforming av uteområder, NS 11005, tar for seg opparbeidete uteområder som parker, badeplasser, friluftsområder og lekeplasser.

Siden NS 11001-1 og NS 11001-2 utgjør første generasjon standarder for universell utforming, innholder de en del grunnlagsinformasjon for å bidra til økt forståelse for temaene:

• bevegelse
• syn
• hørsel
• orientering
• miljø/overfølsomhet

Standardene er spesielt egnet for prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging, men er også relevant for eiendomsforvaltere.