Betongtilslag - Revidert nasjonalt tillegg på høring

Forslag til nytt nasjonalt tillegg til NS-EN 12620 Tilslag for betong er på høring til 14. januar. Målet med revisjonen har vært å oppdatere de nasjonale kravene til dokumentasjon av betongtilslag i tråd med betongstandarden (NS-EN 206).

Nye nasjonale krav til hva som skal deklareres
Standarden for betongtilslag, NS-EN 12620, er fra 2008 og den ble utgitt med et nasjonalt tillegg NA (= National Annex) i 2009. Revisjon av det nasjonale tillegget startet i år. Forslag til nytt NA inneholder nå en oversikt over

  • hvilke egenskaper som skal deklareres og dokumenteres ved omsetning av betongtilslag i Norge
  • hva kravene til de ulike egenskapene er

Kravene er utvidet til å omfatte motstand mot knusing for grovt tilslag (Los Angeles-kategori) og innhold av kalkstein. Dette er i henhold til NS-EN 206:2013+NA:2014 Betong – Spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar.

For å samle alt på ett sted, og av hensyn til brukerne, er det også vist en sammenstilling av nasjonale krav til tilslag for betong ved at det er tatt inn krav fra NS-EN 206+NA og kommende utgave av Statens vegvesen håndbok R 762 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, hovedprosess 8.

Utnytting av mulighetene som standarden gir
Standarden for betongstilslag har vært i bruk i flere år, men ved revisjonen av det nasjonale tillegget har vi valgt å ta inn mer veiledning om hvordan den kan utnyttes til å spesifisere krav. Det gjelder blant annet

  • krav til gradering
  • strengere krav til prøvingshyppighet

Toleransene som er gitt i standarden kan gi store variasjoner i egenskapene til fersk betong og en bestiller kan derfor ha behov for å spesifisere graderingen nærmere. Standarden gir muligheter for å sette skjerpede krav til gradering ved å utnytte tabellene bedre. Det samme gjelder hvis en bestiller ønsker å sette krav til 100 % passering for 1,4D hvor D er øvre siktstørrelse.

Standarden setter krav til hvor ofte en produsent skal ta prøver av produksjonen for å undersøke kvaliteten ved å angi krav til minste prøvingshyppighet for de ulike egenskapene. For et enkelt prosjekt åpner standarden for at en bestiller kan ha strengere krav til prøvingshyppighet enn det som er angitt. Det samme gjelder for prøvetaking og kontroll av resirkulert tilslag. Kvaliteten av tilslaget avhenger av rivningsobjektet, og hyppigere kontroll kan være nødvendig for å fange opp variasjoner.

Det er også tatt inn informasjon om hva en bestiller kan kreve dokumentert utover de egenskapene som inngår i standarden. Dette gjelder blant annet krav til fri glimmer, slaminnhold og andre toleransekrav. Det skal da framgå hvilken metode som skal brukes for dokumentasjon og hvor ofte prøvetaking skal skje.

Bruk av resirkulert tilslag
I det nasjonale tillegget er det tatt inn beskrivelser av to typer resirkulert tilslag til bruk i betong, type AN og BN, og det er angitt krav til densitet og mineralsk/ikke-mineralsk innhold for de to typene. Dette vil forenkle bestillingen og kravene er i tråd med NS-EN 206+NA. Betongstandarden setter ytterligere krav til bruken av resirkulert tilslag og er ikke gjengitt i tilslagsstandarden.

Dokumentasjon av farlige stoffer
Veiledning om farlige stoffer er revidert ved at det er tatt inn en generell henvisning til Miljødirektoratets retningslinjer og Statens strålevern sine anbefalinger. Fare for utlekking av tungmetaller og radon i tillegg til stråling fra tilslag skal vurderes og undersøkes der det er relevant for den tiltenkte sluttbruken. Dokumentasjon av radon gjelder for eksempel ikke pukk til bruk i betong, kun der pukk brukes i fyllinger under bygg.

CE-merking og ytelseserklæring
Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) stiller blant annet krav til CE-merking og ytelseserklæring for betongtilslag. Alle kravene som er knyttet til CE-merkingen står listet i tillegg ZA i standarden. Denne listen inneholder de egenskapene som skal dokumenteres ved omsetning. Når tilslaget skal omsettes i Norge, er listen noe kortere enn for en del andre europeiske land, og nøyaktig hva som skal deklareres er vist i det nasjonale tillegget. Det er produsentens ansvar å dokumentere kvalitet av tilslaget og byggherrens/bestillers ansvar å etterspørre det.Det nasjonale tillegget inneholder nå eksempel på både CE-merking og en ytelseserklæring. Vi tror dette vil være nyttig for brukerne og det oppsummerer på mange måter innholdet i det nasjonale tillegget. En del produsenter velger å kombinere ytelseserklæringen og CE-merket, og dette er fullt mulig.

Gi dine høringskommentarer
Forslaget kan lastes ned fra vår gratistjeneste Standarder på høring eller via direktelenken til det nasjonale tillegget.

Høringsfristen er 14. januar og du sender dine kommentarer fra samme sted. For brukerveiledning, se under "Hjelp" i toppmenyen eller ta kontakt med prosjektleder.

Videre prosess og framdrift for det nasjonale tillegget
Etter høringsfristen skal arbeidsgruppen behandle høringskommentarene og ferdigstille en endelig versjon. Den nye versjonen av tillegget er planlagt å bli utgitt i mars 2016. Det vil da erstatte utgaven fra 2009 og utgis sammen med standarden som NS-EN 12620:2002+A1:2008+NA:2016.

Forslaget til nasjonalt tillegget for betongtilslag er utarbeidet av en arbeidsgruppe under tilslagskomiteen i Standard Norge. Arbeidsgruppen har hatt en balansert og god sammensetning med representanter fra myndigheter, betongprodusenter, tilslagsprodusenter og sertifiseringsorgan og har bestått avArbeidsgruppens har bestått av medlemmer:

  • Tom Ivar Fredvik, Norbetong
  • Øyvind Karlsen, Skolt
  • Jan Karlsen, Kontrollrådet
  • Knut Li, Franzefoss
  • Bård Pedersen, Statens vegvesen
  • Øyvind Sæter, Unicon
  • Paul Glamo, Feiring Bruk

Ansvarlig komité i Standard Norge er tilslagskomiteen (SN/K 005) bestående av:

  • Geir Berntsen, Statens Vegvesen
  • Eyolf Erichsen, NGU
  • Belinda Flem, NGU
  • Paul Glamo, A/S Feiring Bruk
  • Viggo Jensen, Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS
  • Martin Johansen, Norsk Stein AS avd. Stema Shipping
  • Ingvild H. Jørgensen, Kontrollrådet
  • Jan Karlsen, Kontrollrådet
  • Geir Lange, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg
  • Knut Li, Norsk Bergindustri
  • Roar Nålsund, Jernbaneverket 
  • Øystein Myhre, Statens vegvesen
  • Roy Ramsland, Jernbaneverket 
  • Brynhild Snilsberg, Statens vegvesen
  • Tone Storbråten, Saint-Gobain Weber
  • Arnhild Ulvik, Statens vegvesen
  • Nils Sigurd Uthus, Statens vegvesen
  • Børge Johannes Wigum, NTNU

Oversikt over alle produktstandardene for tilslag

Standarden for betongtilslag er en av i alt ni produktstandarder for tilslag. Mange av dem er utgitt med nasjonale tillegg (NA) som vist i denne oversikten:

  • NS-EN 12620:2002+A1:2008+NA:2009 Tilslag for betong
  • NS-EN 13043:2002+NA:2008 Tilslag for bituminøse masser og overflatebehandlinger for veger, flyplasser og andre trafikkarealer
  • NS-EN 13055-1: 2002+NA:2007 Lett tilslag - Del 1: Lett tilslag for betong, mørtel og injiseringsmasse
  • NS-EN 13055-2: 2004 Lett tilslag - Del 2: Lett tilslag for bituminøse masser og overflatebehandlinger og for ubunden og bunden bruk
  • NS-EN 13139:2002 Tilslag for mørtel
  • NS-EN 13242: 2002+A1:2007+NA:2009 Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydraulisk stabiliserte materialer til bruk i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging
  • NS-EN 13285:2010 Mekanisk stabiliserte masser - Spesifikasjoner
  • NS-EN 13383-1:2002 Vassbyggingsstein - Del 1: Spesifikasjoner - (innbefattet rettelsesblad AC:2004)
  • NS-EN 13450:2002+NA:2009 Tilslag for jernbaneballast

Kontakt
For spørsmål kontakt prosjektleder i Standard Norge, Merete H. Murvold.

Sist oppdatert: 2015-11-25