Universell utforming på jernbane

<p>Jernbanen er en viktig del av offentlig transport i Europa og flere standarder for å sikre universell utforming er nå på gang i CEN.</p>

Ombordstigning på Flytoget (foto: Nicolas Tourrenc)Jernbanesektoren er den viktigste innen offentlig transport i Europa, både når det gjelder fornyelse og innovasjon og når det gjelder størrelsen på markedet som er verdt flere titalls milliarder Euro. For å nå målsetting fri bevegelighet av varer, tjenester og passasjerer innen EU har Europakommisjonen utgitt to direktiver om interoperabilitet for høyhastighets- og vanlig jernbane, og en del av oppfølgingen er gjennom standardisering. Standardisering innen jernbane har generelt høy prioritet i EU og det er laget over 165 standarder, ved siden av mange som i dag er under utvikling.

Når det gjelder universell utforming har EU også lagt stor vekt på lovgivning og det finnes i dag så vel rettighetslovgivning for togpassasjerer med redusert mobilitet, som en teknisk spesifikasjon for interoperabilitet (TSI) for funksjonshemmede i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog og høyhastighetstog (også gjeldende i Norge, jfr. EØS-komitevedtak av 2011-05-20). I tillegg arbeides det i dag med en serie standarder som skal bidra til bedre tilgjengelighet innen togtransport.

Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet (TSI)
Dette dokumentet er først og fremst utarbeidet for å ivareta interoperabilitet, eller samtrafikkevnen, innen jernbanetransport. Bakgrunnen var ønsket om å harmonisere bestemmelsene som lages for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne innen togtransport, både for konvensjonelle tog og høyhastighetstog. TSIen definerer tiltak for delsystemene infrastruktur og rullende materiell som på en effektiv måte skal forbedre tilgjengelighet for jernbanetransport for denne gruppen. Den omfatter krav til tilrettelegging av så vel infrastruktur som rullende materiell. Målet er å sikre togpassasjerer med nedsatt funksjonsevne samme tilgang til jernbane i hele det transeuropeiske jernbanesystemet. TSIen består av minimumskrav, slik at den enkelte nasjonalstat kan stille tilleggskrav for å bedre tilgjengeligheten så fremt dette ikke medfører uforholdsmessige byrder for jernbaneselskapene eller hindrer samtrafikkevnen på det transeuropeiske jernbanenettet. Det er også målet at økt tilgjengelighet vil føre til større antall togpassasjerer. I hvilke tilfeller TSIen vil få anvendelse eller ikke vil være en konkret vurdering av tiltakshaver og godkjennende myndighet (i Norge: Statens jernbanetilsyn) i den enkelte sak. Den vil ikke gjelde for arbeid som innebærer en ren utskifting av komponenter og ordinære vedlikeholdsaktiviteter. Se: http://europalov.no/rettsakt/bevegelseshemmede-og-togtrafikk/id-966.

Standarder for tilgjengelighet
En standard er et dokument som beskriver et produkt, et system, en arbeidsprosess eller deler av disse. Standarder utarbeides av interessegrupper som ønsker felles spilleregler i markedet eller etter bestilling fra myndighetene knyttet til behov. Standarder er frivillige å bruke.

På jernbaneområdet er det CEN/TC 256 (TC er Technical Committee) som er ansvarlig for å utarbeide standarder bl.a. etter bestilling fra EU. CEN/TC 256 har sekretariat i den tyske standardiseringsorganisasjonen DIN. En TC er delt inn i underkomiteer og arbeidsgrupper, og i denne er det arbeidsgruppen WG 44 som arbeider med standarder for tilgjengelighet for Personer med Redusert Mobilitet som er vanlig term for funksjonshemmede i transportsammenheng.  WG 44 ble etablert i 2009 og har 40 registrerte eksperter som medlemmer.

De standardene som spesielt gjelder tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er:

  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Generelle krav- Del 1: Kontraster. Denne standarden omhandler krav til rullende materiell og infrastruktur i Europa som er dekket av TSI (Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet) for personer med nedsatt funksjonsevne. Den definerer elementer som er universelt relevante for barrierefri reise, som belysning, anti-gli tiltak, kontraster, taktil informasjon, formidling av visuell og akustisk informasjon (piktogrammer) etc. 
  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Generelle krav- Del 2: Informasjon
  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Generelle krav- Del 3: Optiske og friksjonsrelaterte egenskaper
  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Utstyr og Komponenter om bord på Rullende Materiell – Del 2: Elementer for å sitte, stå og bevege seg
  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Utstyr og Komponenter om bord på Rullende Materiell – Del 3: Passasjer og innvendige dører
  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Tilgjengelighet for Personer med Redusert Mobilitet til rullende materiell – Del 1: Trinn for av- og påstigning
  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Tilgjengelighet for Personer med Redusert Mobilitet til rullende materiell – Del 2: Ombordstigningshjelpemidler
  • Jernbaneapplikasjoner – Design for Personer med Redusert Mobilitet – Krav til frie atkomstveier (kun infrastruktur)

Alle disse standardene er planlagt å være ferdigstilt i desember 2013. Som man ser gjelder de den fysiske utformingen hovedsakelig av rullende materiell men også infrastruktur. I Norge vil for øvrig norsk standard NS 11001:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger være meget relevant for utformingen av infrastruktur som stasjoner, når det gjelder jernbanetransport.

Sist oppdatert: 2011-07-01