Thor Endre Lexow

Folk begynner nesten å gjespe når de hører ordet standardisering. Men det er faktisk veldig spennende.

Thor Endre Lexow

Er det ikke praktisk at alle oppvaskmaskiner er 60 centimeter brede? Når den gamle går i stykker, kan du kjøpe ny og være sikker på at den passer i det samme hullet på kjøkkenet. Sånn er det fordi produsentene er blitt enige om en standard.

Når jeg forteller at jeg jobber med standardisering, synes mange det høres støvende kjedelig ut. Men uten avklarte spilleregler ville det blitt mye kaos i samfunnet – nesten som et anarki. Tenk hvor komplisert det ville vært om alle oppvaskmaskinprodusenter valgte ulike bredder og høyder.

Ofte handler det om hva et ord skal bety. Folk legger gjerne ulikt innhold i et ord, og så blir det full forvirring når de snakker forbi hverandre. Hva er for eksempel en yttervegg? Er det bare den ytterste kledningen på en vegg? Eller skal isolasjonen også regnes med? Og hva med spikerne som trengs for å sette fast plankene? Det er kjekt å vite før snekkerfirmaer legger inn anbud på en jobb. Derfor finnes det en yttervegg-standard som alle forholder seg til.

Jobben min er å utvikle nye standarder i byggebransjen. Jeg samler ekspertgrupper som diskuterer seg frem til målbare definisjoner, mens min rolle er å lede møtene og skrive ned det de blir enige om. Debattene kan være høylytte og opphissede underveis, og det er bra, for når ulike syn braker sammen blir løsningen enda bedre. Som regel er alle fornøyde når vi er ferdige.

Om jeg skal plukke ut en standard jeg er spesielt stolt av, må det være den som heter NS3031. Den beregner energibehovet til å oppvarming, varmtvann, kjøling, belysning og alt annet som krever energi i bygninger. Den beregner energiforbruket som kreves for å varme opp bygninger. I dag går ca. 40 prosent av Norges energiforbruk til bygninger oppvarming, og politikere ønsker mer energiøkonomiske hus slik som passivhus (vi har laget en standard for det óg). For å sette disse visjonene ut i praksis, blir NS3031 brukt som et politisk verktøy for å gjøre ord om til noe målbart.

I dette yrket må man være strukturert, opptatt av terminologi og av ordets betydning og å knytte kontakter gjennom samarbeid. Jeg har alltid vært teknisk interessert og nysgjerrig på hvordan ting virker, og er nok over normalt interessert i å lese bruksanvisninger. Derfor kaster jeg meg over tekniske spesifikasjoner som beskriver hvordan et produkt er satt sammen og virker. 

Nesten alt vi bruker i hverdagen har en standard. Bredden på dopapir, utformingen av kredittkortet, A4-arkets bredde og høyde, ja selv trapper og juletrær har sine standarder.

Men det finnes unntak. I dag har for eksempel mobiltelefonprodusentene ulike ladesystemer, og derfor må vi kjøpe nye strømladere hver gang vi bytter telefon. Det er både uøkonomisk og miljøforurensende, og det jobbes internasjonalt for å utvikle et felles system også på dette.

Norske standarder må hele tiden justeres og samkjøres med andre land. Men selv om globale standarder er mest praktisk, må de noen ganger vike for lands kulturelle særegenheter. For eksempel regner engelskmenn fortsatt vekt i stones og pounds, mens resten av verden bruker kilo og gram. Og her i Norge snakker vi fortsatt om hvor mange hestekrefter en bilmotor har. Det tror jeg barnebarna mine også kommer til å gjøre.

Thor Endre er utdannet sivilingeniør fra NTNU innenfor energi- og prosessteknikk. Han har arbeidet som forsker i SINTEF, rådgiver i DNV, produktingeniør i Glava og rådgiver i Oslo Energi Enøk. De siste årene har han jobbet som gruppeleder og prosjektleder i Standard Norge blant annet med fokus på bygningers energibruk og energiledelse.

(Dette intervjuet er skrevet av Øyvind Gulliksen i Aftenposten, og publisert i A-magasinet nr 38-2010. Gjengitt her med tillatelse fra Aftenposten. Les også intervjuet med Thor Endre slik det var på trykk i A-magasinet 38-2010. )

Sist oppdatert: 2017-05-21